Seint om kvelden, tidlig om morran

Søvnen har forsvunnet igjen. Jeg får ikke sove, men likevel tilbringer jeg de fleste av døgnets timer i senga. Desperat på å få sove. Litt. Noen minutter til. 
Koble ut hjernen noen minutter til. Når det i tillegg fylles opp med annet, så blir det ganske uutholdelig oppi der. Og søvnen er desto viktigere. Men den er like borte uansett hvor hardt jeg prøver.  



Men jeg har hu der da. Like blid! Og alltid sammen med meg. I går lå hun i flere timer rygg mot rygg med meg. Pustet rolig, inn og ut. Som om hun prøver å fortelle meg at det bare må puste så går det bra. Fine lille ulven min. Tror jeg hadde rakna uten henne <3

Nå skal jeg forsvinne noen timer igjen. I alle fall prøve. Noen timer, ett døgn. Spiller ingen rolle. Alt er helt likt.

Én kommentar

KAROLINE EMILIE

12.04.2013 kl.11:41

Fint bilde! Kule kontraster mellom lys/skygge :)

Skriv en ny kommentar

hits