Det å oppleve verden..

Lille frøken Rose er en pussig liten skrue. Hun har aldri oppelvd byen og synes dette er veldig skummelt. I dag tok jeg med meg henne og Denali bort til parken. Der satt vi i ca 10-15 min og bare så på bilene og alt som kjørte forbi. 
Vi satte oss sånn til at vi hadde 20-30 meter bort til der bilene og trikken kjørte. Vi satt i et hjørne av parken der de nærmeste menneskene passerte oss på over 10 meters avstand.  
Denali har jo ikke noe problem med dette, hun lå hele tiden rolig og avslappet å tittet. Rose derimot synes dette var skummelt. Idet første trikken passerte la hun seg under benken. Etter noen minutter kom hun frem igjen og var nysgjerrig på det som passerte. Idet neste trikk kjørte forbi ble hun sittende der hun satt og så på at den kjørte. Så her hadde det skjedd en habituering på bare TO trikkepasseringer! Det er håp for denne frøkna, man må bare ha tid, tålmodighet og god nok avstand. 
Jeg merket at Rose støttet seg en del på Denali. Hun merket også at Denali var trygg og turte derfor å komme mer og mer ut fra under benken. 
Rose synes til og med en kvist som beveger seg i vinden er skummelt, så hun trenger GOOOOD tid. 
For om hun bare presses og fortsetter å være like redd, kan det plutselig snu til det værre, og man har plutselig en sensitivering på gang. Der hunden reagerer mer og mer på tingen. F.eks om det kommer et høyt smell som hunden reagerer veldig negativt på, så vil alle små smell etter dette være like skumle. Dette generaliserer seg jo veldig fort, og plutselig har man en hund som er redd ALT som f.eks rører på seg, selv om hunden i utgangspunktet bare var redd for sykler. 
Det samme er jo med habituering. Det generaliseres der og. Og alt som da f.eks ligner på et smell, blir mindre og mindre skummelt, selv om det er forskjellige smell. 

Jeg er så glad jeg har brukt god tid med Denali, tatt henne med overalt som den største selvfølge helt siden hun var liten. Det er ikke noe man skal ta for gitt. Når Denali først kom til meg var hun livredd postkassen. Jeg har hele tiden oppmuntret henne til å oppsøke og undersøke ting. Og det har virkelig gitt resultater. Hun mukker ikke om trikken passerer 1meter fra henne. Hun bryr seg ikke om torden, raketter smell osv. Vi var jo ute når bomben sprengtes her i Oslo, og Denali stoppet bare opp i 2 sekunder fordi hun lurte på hva det var, før hun lekte videre med den andre hunden. Vi har aldri TRENT på å takle ting, vi har bare GJORT det. Helt fra valpestadiet. Alt med måte såklart, og jeg har aldri presset henne. Har hun ikke turt, så har hun ikke turt. Den eneste hun ikke liker per dags dato, er å gå på åpne rister. De unngår hun. Men det kan jeg skjønne, jeg synes og de er skumle, så det ligger nok litt der ;) 


Først så lå Rose halveis under benken og tittet.. 


Men så ble trikken litt for skummel og hun måtte ligge HELT under benken. 


Men siden Denali bare lå der og var avslappet turte hun å komme mer og mer frem igjen. 


Og seeee så søt hun er da! 




Her ligger faktisk Denali helt løs og titter på to hunder som dreiv å lekte bare 20 meter fra henne. Hun gjorde ikke engang tegn til å ville bort. Ikke et pip. Flinke farli som er et godt forbilde for ungdommen! ;) 






Så gikk vi hjem! End of story! 



8 kommentarer

Tellus

08.08.2011 kl.17:00

Shit. du kan mye om hundetrening, du må hatt en sykt flink læremester Ass!:D fine rose!

Denali

08.08.2011 kl.17:07

Tellus: Jeg kan alt! ALT! Ja, lærermesteren min har vært ganske så flink! :)

Clickerdog-alt om hund.

08.08.2011 kl.17:46

Så herlige dyr:) Håper Tuva også blir fortrolig med byen etterhvert. Vi må bare få letta på rompa å dratt dit! Hun var veldig flink da vi var i Bergen synes jeg, men da hadde hun Tyson å "støtte" seg på. Da vi skulle reise hjem og måtte ta buss og gå i byen alene uten Tyson var hun litt mer stresset.

Og forresten, det at Denali ikke liker å gå på rister er jo ikke så rart, det gjør sikker vondt i potene kan jeg tenke meg. Tuva liker heller ikke det, men er ikke redd dem lengre. Vi trente litt på det, for hun synest de var skumle før. Hun unngår også kummelokk på tur, kan hun ikke går rundt, hopper hun over, hehe. Åpne trapper (Uten "vegg" i hvert trappetrinn) er skumle hvis det er mørkt og hun ikke kan se hva som er i mellom. Før var hun redd ALLE åpne trapper, nå er det bare når det er mørkt, hehe. Derfor sto hun også i 40 min og peip midt i trappa hos Katrine fordi hun ville opp å legge seg, men ikke turte å gå resten av trappa alene XD

*C*P*J*C*

08.08.2011 kl.18:35

flinke dere er :) og rose var nydelig! døds fin farge på henne :)

PhsykoCupcake

09.08.2011 kl.11:36

Rose har samme sele som Ira <3

Nydelige hun og Denali er <3

Super fine bilder :D

Denali

10.08.2011 kl.19:08

Clickerdog: Ja, det er lettere når de har noen å søtte seg på. Når vi går med alle fire hundene på tur så er rose mye roligere. første turen med denali og hun alene var et helvette.. hun prøvde å gjemme seg vekk overalt.. Nå i dag var vi på ny tur, og da gikk det myyye bedre. For da var hun tryggere på Denali.

Ja det er nok litt ubehagelig.. Men hun går om hun må. Hun går i trapper som er bare sprinkler. Og om hun må gå over det f.eks på togstasjoner og sånt så er det null stress.. Hun velger bare å gå andre steder om hun kan. Så er ikke sånn full nekt. Så hun skal få lov å velge å gå rundt, hehe.

Denali

10.08.2011 kl.19:08

*Blonde Mafia*: Ja hun er kjempenydelig. Trist hun er så redd for alt, for hun er egentlig en kjemeherlig hund!

Denali

10.08.2011 kl.19:09

PhsykoCupcake: hehe, den er ganske populær den sela der! :D

Skriv en ny kommentar

hits