Jeg skulle skrive noe her...

Men det falt ut på veien. Hodet mitt er helt tomt for tiden. Bilder er ikke noe morsomt, får ikke til uansett. Jeg orker ikke trene med Denali. Jeg orker ikke stå opp, orker ikke gå ut, orker ikke gå inn, orker ikke være med folk, orker ikke være alene. Jeg er somewhere in between. Her er det tomt og ingenting lager lyd. Stillhet. 

Nå har jeg vondt i hodet og vil helst bare sove. Men når jeg sover så sover jeg ikke. Jeg bare venter. Venter på tiden. Tiden som kommer med ingenting. Mer tomhet. Er drittlei av at søvnen ikke gir meg noe! Bare at jeg sovner, og våkner igjen av at tiden har gått litt frem, men ingenting skjer. Det skjer ALDRI noe nytt.

Feighet. Det er vel det som gjentar seg, gang på gang. Både fra meg og andre. Da kan jo ikke noe nytt skje, fordi man sitter faktisk fast på akkurat samme plass hele tiden. 
Men forandring er skummelt. Det er flytende. Det er ikke fast. Nye ting skremmer. Fordi vi ikke vet. Spesielt om det er noe vi aldri aldri har prøvd før, aldri vært i nærheten av å tenke engang. Og jeg forstår det, jeg rømmer så fort ting blir vanskelig. Det er lettest. Ikke deale med noe. 

På tide å gjøre noe med ting kanskje? Vel, det skjer jo ikke uansett. Stuck på samme plassen. Også innser jeg jo mer og mer hvor forbanna LITE jeg får utav ting da. Og hvor kort jeg har kommet i livet. Jeg vet ikke en dritt om noe. Og har aldri opplevd noe nytt. Det er bare det samme, om å om å om igjen. 

På tide å rømme igjen!  





Show me.

4 kommentarer

Whiro

05.08.2011 kl.01:48

Å rømme fra konflikten gjør det ikke bedre. Når du kommer tilbake, vil alt være det samme. Du bør heller fokusere på en forandring og to, eller gjøre noe gøy. Reise, for eksempel. Oppleve og se nye ting. Møte nye mennesker. Leve livet litt mer.

Dette er nok bare en periode i livet, du kommer nok over det. :)

Denali

05.08.2011 kl.01:52

Whiro: Hehe, jeg vet altfor godt. Men det er ikke så lett.. Dette har vært livet mitt konstant siden jeg var i barnehagen. Dette har jeg vokst opp med. Det har blitt en vane. Et lært mønster. Jeg er stuck. Feig. Og veldig veldig liten.

Hadde jeg kunnet hoppet av hadde jeg gjort det for mange år siden. Men det eneste jeg kan er å rømme.

Det er den trygge veien. Jeg kan vel egentlig ikke å ha det bra.

Whiro

05.08.2011 kl.02:05

Apparently not..

Du må tillate deg selv å ha det bra! Det er vanskelig - I know. Jeg har bare hatt det bra i snart 2 mnd.

Eneste måten å fikse det på er å ta tak i seg selv og gjøre noe med det! Vil du, kan du. Tro kan flytte fjell!

Tellus

05.08.2011 kl.02:18

thumbs up, Siv!

Skriv en ny kommentar

hits