Dagen Norge for alltid vil huske..

Det hadde ikke helt gtt opp for meg hva som hadde skjedd nr jeg satte meg p trikken ned mot sentrum, sent lrdag kveld. Nr trikken rullet mot sentrum merket jeg mer og mer alvoret og ting begynte g opp for meg.
Folk p trikken smilte ikke, utenfor gikk mennesker sakte, militre str ved sperringene.. Nr jeg gr av trikken p stortorget slr virkeligheten imot meg. Mange hundre mennesker har samlet seg for legge ned blomster og tenne lys. Stemningen som var der kan ikke forklares, men jeg kjente trene presse p. Det var stillhet, ingen ler, ingen sier et ord. Det eneste man kan hre er noen som grter. Og fortsatt, sirener i de fjerne.







Jeg mtte Johanne og vi begynte g rundt ta litt bilder. Gikk opp langs sperringene, militre, mennesker som srger, knust glass, lys og blomster. Sorg overalt, sorg og fortvilelse. Stemningen var til ta fle p. Dette er en uvirkelig hendelse, jeg har ikke helt forsttt hva som har skjedd n fr jeg flte stemningen tett innp. Mennesker som samler seg for srge sammen, vre sterke sammen. Vi holder godt sammen n, i denne uvirkelige hendelsen. At dette skulle skje i lille, trygge Norge er det nok ingen som hadde forventet. Men sannheten er at vi er ikke urrlige, vi er ikke bak et stort skjold. Dette er ting som kan skje hvor som helst, og n skjedde det her.







Jeg vil gjerne sette litt fokus p alle de mennesken som har vrt med p rydde opp etter dette. Som har stilt opp p utya og skt etter mennesker. Jeg personlig kjenner en som har vrt der med etterskshund, og jeg m bare si at jeg ser virkelig opp til det mennesket. Det g rundt p utya, bare timer etter en s gruful hendelse, det krever mot og styrke. Disse menneskene og hundene som jobber sammen for hjelpe, det er noe man ikke skal ta lett p. Det er en tff oppgave som ikke alle hadde klart gjre. Jeg vet at jeg hadde ikke taklet et sekund av det de m ha sett p den ya. S jeg m virkelig si jeg beundrer de menneskene som har holdt p der ute non stop for finne savnede. Samt helsepersonell, militre, brannvesen, politi osv.



22. Juli 2011 vil vi for alltid huske. Det er en dag som skrives inn i historien. Det er en dag vi alle kunne vrt foruten. Det er dagen hele Norge ble skrudd p hodet. Det er forferdelig at en enkelt persons handlinger kan forandre s mye. Det startet med en bombe etterfulgt av kaos og uvitenhet.. Og ble til noe s mye vrre enn noen noengang kunne ha forestilt seg. Denne mannen vil for alltid bli husket for sine feige og ubegripelige handlinger.
Det er ingen ord som kan forklare flelsen som er inni meg. Men jeg ser kjrligheten er stor n, samholdet er enormt, og jeg hper vi fortsetter stte hverandre i tiden som kommer. Hat og forakt hjelper ingen akkurat n.


Tankene mine gr til alle de prrende. Hele verden sttter dere. <3

3 kommentarer

Jojoo

24.07.2011 kl.02:56

Flinke fotografen!

hundene i mitt liv

24.07.2011 kl.11:54

s bra bilder, men samtidig triste!

klois

24.07.2011 kl.14:40

Utrolig sterke bilder!

Skriv en ny kommentar

hits