King of Sorrow

Det er ikke til å legge skjul på at ting er ganske shitty for tiden. 70% av dagen blir tilbrakt på soverommet. Sover/drømmer/stirrer ut i lufta/får trøst av besteNali. Hva den hunden ikke gjør for meg.. Jeg er balanserer på kanten for tiden og det er lite som skal til for å vippe meg av pinnen. Men hun følger meg vært skritt og vandrer ikke langt vekk fra meg. Nå ligger hun her i sofaen og sover med hodet sitt godt plassert i fanget mitt. <3
Ting er så syyykt håpløst for tiden. Jeg kan ikke snu meg en eneste vei uten å føle at noe henger over meg fra den kanten også.. Det å våkne klokka fem på ettermiddagen og vite at; nei, det skjer ikke noe i dag heller... Det er en ufin følelse.
NAV kan faktisk gå å pisse på noen andre enn meg, jeg er så lei av å sloss med dem. Jeg har en psykolog å komme meg til, men det GÅR ikke når jeg må bruke godt over 200kr på å komme meg dit hver gang. Månedskort til kollektiven kunne jeg se langt etter, så hvordan i HELVETTE jeg skal bli bedre kan man jo spørre dem om. Jeg må ha mat, jeg må ha litt penger til å faktisk komme meg litt ut blandt folk av og til. Jeg blir IKKE bedre av å sitte her å stirre i veggen, grave meg ned i min egen dritt. Forresten så har jeg skrudd av alt av varme inni denne fuckings leiligheten etter at jeg fikk en skyhøy strømregning jeg ikke ANER hvordan jeg skal få betalt. Så nå er det faktisk 16,6 grader her inne. Ullundertøy, ullgenser og pledd blir flittig brukt inne. Går jeg UT kan jeg faktisk kle AV meg. haha.
Jeg er så SYYYKT lei av å ikke kunne sette igang de tiltakene jeg MÅ for å bli bedre. Jeg ødelegger for meg selv, og jeg ødelegger for andre når ting er sånn som de er nå. Og jeg har vel i grunn gjort nok skade. Det er mye jeg skulle gjort anderledes, men too late now. Så unnskyld, dere vet hvem dere er!


This world you're in now,
it doesn't have to be alone,
I'll get there somehow, 'cause
I know I know I know
when, even springtime feels cold.


The highs will make you fly,

but the lows make you want to die.


And in our honesty, together we will rise out of our nightminds
and into the light at the end of the fight.


I'm crying everyone's tears
And there inside our private war
I died the night before
And all of these remnants of joy and disaster
What am I suppose to do..

2 kommentarer

Linda Henriksen

03.04.2011 kl.13:42

Så nydelig blogg du har. Kjenner meg veldig igjen i situasjonen din. Kjempefine bilder, og så bra at du har hunden. (Fant deg på canis.no)

Denali

04.04.2011 kl.17:35

Linda Henriksen: Takk takk! :) Ja, Denali er min lifesaver! <3 hehe, Canis funker bra som bloggformidler med andre ord! :D

Skriv en ny kommentar

hits